Ute til Lønsj

Med en ostebaguett i hånden og sort kaffe i koppen satte vi oss først ned med manusforfatter Per Schreiner. Han er en av de mest etterspurte manusforfatterne i landet, etter å ha skrevet suksesser som ”Den Brysomme mannen” og kortfilmene ”Døren som ikke smakk” og ”Naturlige briller”.

 

 

-  Jeg har kjent Eva (regissør) i mange år og vi har tidligere laget en kortfilm sammen, men det var etter mye mas fra Eva om at vi burde utvide kortfilm universet og lage en spillefilm at jeg til slutt skrev ”Lønsj”.

 

-  Nei, egentlig ikke. Det er det uunngåelige som til slutt skjer, vi er formet på en måte som uansett styrer oss i en bestemt retning ut fra de valgene vi gjør.

 

 

-  Jeg har ikke sett hele filmen enda og den scenene har jeg ikke sett det ferdige resultatet av, men er spent på hvordan den ble. Har ikke tenkt på det som en metafor, men ja, det skal vel fortelle oss noe om at noe vil ende med forferdelse uansett på grunn av hvordan moren løser sine egne problemer.

 

 

-  Akkurat nå jobber jeg med radioteater for NRK.

Vi takker Per for praten og spaserer over til bordet hvor skuespiller Ingar Helge Gimle sitter. I en blanding av ærefrykt og ekte frykt (Gimle har banka-opp og psyka ut tøffere folk enn meg på filmlerretet) glemmer jeg å presentere meg før jeg starter med spørsmålene mine. Gimle avbryter meg ved å rekke frem hånden for å presentere seg og samtidig spørre hvem jeg er og hvem jeg skriver for. Litt flau sier jeg mitt navn og at jeg skriver for filmfeber.no. Gimle liker filmfeber navnet sier han og tar en slurk kaffe. Jeg kan senke skuldrene og begynne intervjuet på nytt.

  

 

-  Jeg er egentlig en veldig myk og rolig mann jeg vet du:-) Det var en fin rolle også er det en ære å spille med så mange flinke unge skuespillere.

 

 

-  Det er en bra film med mye fin symbolikk, den speiler noe gjenkjennelig for de fleste av oss. Alt vi ikke tørr og den ensomheten vi kan føle, noe som jeg tror er et problem for mange. Det er så mye materialistisk som får for stor plass i livene våre at vi glemmer å ta tak i oss selv.

 

Mens vi prater kommer skuespiller kollega Anneke von der Lippe å setter seg ved bordet vårt, Gimle blir mer opptatt av å skryte av Anneke sin innsats i ”Lønsj” enn sin egen. De to er brått i gang med en historie om en teaterturne de var på i Skottland. Her ble de lovpris av skottene for teaterstykket og skuespillet. De skjønt enige om at Skottene har en unik følelse for teater og kunst, noe Gimle mener ikke er så rart når man ser på den britiske historien og hva de har fått frem av kunstnere og artister. Vi benytter da muligheten til å spørre Anneke om hennes rolle i filmen.

 

 

-  Det er alltid interessant å spille roller hvor du må tenke og føle annerledes enn du er vant til, men jeg gjorde ingen spesielle forberedelser til rollen.

 

 

-  Ja, det er vel det som er med historiene, man får ikke nødvendigvis noe svar og sånn er livet også. Det er en scene som dessverre ikke er med i filmen, her tar min karakter Karin et oppgjør i en begravelse og det var en bra scene syntes jeg.

Etter den hyggelige praten med Gilmle og Von Lippe  får vi nå muligheten til å prate med en av vårtids mest verdsatte skuespillere, Ane Dahl Torp. Ane fjerner alle mine nerver med et stort smil mesn hun sier ”deg har jeg sett før…..” jeg vokser på det at hun kjenner meg igjen. Hvor hyggelig er det ikke når du møter folk med god hukommelse (for det er god hukommelse Ane har, ikke det at jeg har gjort et uutslettelig inntrykk på henne tror jeg:-)

 

 

-  Ja, det var veldig rart. Det å være passiv og la andre på en måte ”gjøre” scenen i form av prat og handling. Det føltes nesten som om jeg overlot ansvaret for scenen til andre.

 

 

-  Litt merkelig, men det er fordi jeg aldri møtte Pia på settet og Aksel møtte jeg en gang. Det er jo ingen scener i filmen vi har sammen.

 

 

-  Jeg har jobbet både med menn og kvinner i regissør stolen og det er ingen forskjell, det er personligheten og karakteren til personen som styrer, ikke kjønnet.

Nå har tiden løpt fra oss og lunchen må avsluttes, men på vei ut får vi en prat og et bilde av regissør Eva Sørhaug. Hun forteller om premiere nerver og at hun håper å komme med flere filmer i fremtiden, men at det er en utmattende prosess å lage en film og at man trenger litt tid etter en innspilling. Det er en kjent sak at ikke alle regissører kommer med mer enn en film i Norge. Det er ikke mange Næss og Gaup regissører i Norge, men etter debuten å dømme skal vi ikke se bort i fra at Eva Sørhaug blir å finne i regi-stolen flere ganger i årene som kommer.