Shoot 'em Up (Kino)

Allerede etter to minutter er vi midt inni en spektakulær, høyoktans "shootout" til Nirvana på full guffe. Jeg tok meg selv i å tromme rytmen på knærne, nikke med hodet og sitte med et svært glis over hele trynet. Det kunne ikke være tvil om at dette kom til å bli upretensiøs, barnslig guttemoro! Smith finner den gravide damen, men hun er nå død, og han må forløse barnet med den ene hånden, mens han plaffer løs med den andre. Herlig urealistisk og teit, men denne filmen skulle aldri konkurrere i gravalvorlige kritikerkåringer.

 

Vår helt tar babyen med til den eneste hora med brystmelk (Bellucci) han kjenner, for ungen må jo ha mat. Hele tiden har han skurker i hælene, ledet av en skarp og hensynsløs psyko (som hele tiden blir oppringt av kona) i fine Paul Giamattis skikkelse. Flerfoldige innovative skytescener følger og det burde ikke overraske noen med tanke på tittelen. Man mister tellingen på antall skurker som får unngjelde, og jeg tok meg flere ganger i å tenke på skytespillet Max Payne, der tørre vitser og overdrevne stunts blander seg i blodtåka.

 

Plottet er i og for seg uinteressant, men det er noe med at en høytstående politiker trenger organene til lille Oliver (som Smith døper ham etter Oliver Twist). Smith og den gode hora Donna innleder selvsagt et forhold, og mens han skyter seg helt til toppen av skurkepyramiden, passer Donna på Oliver inni en tanks på et museum! Noen scener er for dumme, men filmen går ikke helt på trynet likevel, og slutter akkurat da det kunne blitt for mye.