Henriette fra "Rovdyr"

Tidlig om morgenen (Jo da, kl.10:00 er tidlig for journalister og skuespillere) møter jeg en trøtt, men smilende Henriette på nordsiden av Olaf Ryes plass på Grünerløkka i Oslo. Morgentåken ligger lavt over parken da Henriette forteller at vi må gjennom parken for å sette oss på en kafé. Gjennom parken? Høye trær, tåke og fukt! Igjen flasher bildene fra ”Rovdyr” på netthinnen min. De blodige sårene har tydeligvis grodd, men vil hun takle den psykiske påkjenning med å gå igjennom parken? Etter hva hun har måttet gjennomgå i de norske skoger er jeg skeptisk. Jeg holder meg fornuftig nok to skritt til venstre og et lite skritt bak Henriette gjennom parken. Det er først når vi sitter godt til rette på kafé ”Cuba” med en kontinental kaffe i hånden at jeg kan slappe av. Henriette Bruusgaard har tydeligvis taklet filmdebuten uten varige mén og vi kan starte intervjuet.

-  Jeg er en venninne av Nini Robsahm og vi spøkte med at det hadde vært gøy om jeg hadde en liten rolle i filmen til Patrik (Syversen/regissør). Vi tenkte på en typisk statistrolle. Jeg snakket med Patrik om det, han tok det seriøst og ga meg en rolle i filmen. Jeg synes selv at jeg ikke gjorde det så veldig bra på prøvene og ble både overasket og glad når han spurte om jeg ville spille rollen som Camilla. Da måtte jeg tenke meg litt om. Jeg spurte sjefene mine i Tv-Norge om det var ok at jeg spilte hovedrollen i en skrekkfilm. De var litt skeptiske i begynnelsen, men sa heldigvis ja.

-  Jeg ville bli skuespiller fra jeg var ganske ung. Da jeg var liten spilte jeg i Daniel Bohr oppsettingen av ”Annie”, ”Trollmannen fra Oz” osv. Det var min storhetstid på scenen kan du si. På Ullern Videregående skole var jeg med på skolerevyen i tre år.

-  Da jeg var ferdig med skolen søkte jeg jobb i ZTV og fikk jobb som reporter og senere programleder. Etter hvert fikk jeg jobb som programleder i ”Absolutt Underholdning” på TV2, før jeg havnet i TvNorge som programleder for Oslo-TV.

 

-  Litt komisk det der, jeg har alltid unngått skrekkfilmer. Vil kjæresten min leie en skrekkfilm i videobutikken prøver jeg heller å få han til å leie en komedie eller dramafilm. Jeg har sett mer av grøssere som ”Ondskapens Hotell”, ”Nattevakten” osv enn sjangerfilmer som ”Rovdyr”.

 

-  Jeg føler at det var en fordel. Patrick var opptatt av at vi skulle spille løssluppent og han filme mest mulig og det passet meg bra. Jeg liker Dogme filmer. Det kunne blitt vanskeligere med en ”ringrev” av en regissør som hadde tusen teknikker han ville prøve ut og som vi måtte tilpasse oss etter. Det er jo folk med erfaring med også da, Lasse Valdal som spiller kjæresten min i filmen har jo spilt i filmer før. Og Jørn-Bjørn Fuller-Gee har Teaterutdannelse og spiller på Hålogaland Teater. Ninni har jobbet med filmer tidligere, men vi er amatører i filmskuespiller sammenheng.

 

-  Egentlig ikke, i starten stilte vi opp gratis og synes det var kult å være med på å lage film. Om det så ble en film bare vi hadde på DVD hjemme, ville ikke det gjort noe. Jeg gikk til jobben med et inntrykk av at det var et mindre prosjekt. Patrik er en beskjeden og ydmyk man. Han prater ikke med store ord, men rett før opptakene startet fikk vi vite at filmen skulle få pengestøtte av filmfondet. Da fikk vi litt betalt og vi fikk lunch i stedet for matpakke. Det var ikke lenger ”bare” en liten film. Da tenkte jeg ”Jøye meg, hva er det jeg har begitt meg ut på”.

-  Den er spilt inn på flere lokasjoner, blant annet i Solemskogen på Grefsen, Skådalen og Maridalen.

 

-  Jeg vokste opp med å bli tatt med på langrenn og turer i marka. Har vel hatt et opphold fra jeg var i 14/15 års alderen, men merker nå at jeg setter pris på friluftslivet igjen. Du kan vel si at jeg er et friluftsmenneske som har hatt en liten pause.

 

-  Det var den verste sommeren på mange år, mye nedbør og kaldt. Vi var kledd i shorts og t-shorte under hele innspillingen. Vi rullet rundt i skogen og fikk skrubbsår og frøs mye. Det var veldig tøft under opptakene. Innspillingen for de fleste varte i fire uker. Vi hadde ikke stuntmann, all løping og fall måtte vi gjøre selv. Jeg måtte lære alle mine fallstunts på en time, noe man vanligvis bruker lang tid på å lære seg.

 

-  Ikke så mye, men jeg så ”Wolf Creek”, ”Deliverence”, ”Motorsagmassakren” (originalen) også fordi Patrik ville at vi skulle se de. Annen research gjorde jeg ikke. Frykten som er viktig i filmen må man nesten finne og ta ut der og da underveis på settet.

 

-  Forberedt på det verste, men det er på grunn av sjangeren. Jeg har gode vibber for prosjektet, men det er nok noen kritikere som kommer til og synes at dette er mørkt, groteskt og spekulativt. Uansett så er Rovdyr et kult prosjekt, det er en film som er laget mot alle odds.

 

-  Det har selvfølgelig gitt mersmak, men jeg er fornøyd med jobben jeg har i dag som programleder og all min fokus kommer til å ligge der. En idiell tilværelse er om jeg kunne jobbet med Tv og krydret det med skuespilleryrket nå og da. Blir jeg ikke med i en film i fremtiden så er ikke det noen nedtur. Nå er jeg bare glad for at jeg har fått være med i ”Rovdyr”.

 

Vi avslutter intervjuet med Henriette og ønsker henne lykke til. Undertegnede er ikke i tvil om at Rovdyr kan bli en av de største norske kommersielle film-suksessene i 2008.