Flammen & Citronen (Kino)
Anmeldelse
![]() |
|
| Regi: Ole Christian Madsen Genre: Dramathriller Skuespillere: Thure Lindhardt, Mads Mikkelsen, Stine Stengade |
|
![]() |
|
![]() |
|
![]() |
Det var ikke bare i Norge folk stod opp mot tyskera. Danskene hadde også motstandskamp under krigen.
Den var like så brutal som alt annet var på den tida. Motstandsgruppen Holger Danske bedrev sabotasje og henrettelse av danske forrædere, såkalte stikkere. De to mest kjente medlemmene av motstandsgruppen var herrene Bent Faurschou-Hviid og Jørgen Haagen Schmith; Flammen og Citronen.
Fra sine kontakter i England formidler politisjef Aksel Winther (Peter Mygind) ordrene om henrettelser som Flammen og Citronen skal gjennomføre. Tidligere har det kun vært snakk om dansker, men etter hvert som ordrene endres til tyskere og påståtte angivere kompliseres det hele for våre to nasjonalhelter. Samtidig svømmer den største fisken rundt i Flammens nokså lille dam. SS-Sturmbannführer Karl Heinz Hoffmann har hyppige møter med Winther, og er den Flammen aller helst vil henrette.
I tillegg til hovedrolleinnehaver Thure Lindhardt som Flammen, har regissør Ole Christian Madsen tatt med seg Mads Mikkelsen og Stine Stengade fra sin forrige film (Praha), i rollene som Citronen og Ketty. En lett gjenkjennelig, men vanskelig plasserbar tysker (Christian Berkel) deltar også i filmen, som Gestapo-leder Hoffmann.
Flammen og Citronen er vakker og velspilt. Den lider dessverre litt under det at den er innspilt i tyske Babelsberg. Man klarer ikke lage en guffen nok følelse av okkupasjon med kun 2 synlig vaiende røde naziflagg og noen armbind. Nazisymbol er jo som kjent ulovlig i Tyskland, og man har dessverre brukt minimalt med dette ganske enkle virkemiddel når de har filmet på location i København. Den røde fargen ville fungert godt til filmens mørke farger. For når alle har mørke dresser og hatter er Flammens røde hår godt og tydelig synlig på den store skjermen.
En av de dyreste danske filmer noensinne leverer.
”Fædrelandet!”







