Filmfeber møtte ”Ridderne” fra filmene om Arn
Jeg tok en prat med noen av folkene bak filmene om Arn på Hotel Continental i Oslo. I løpet av noen uker har hundretusenvis av skandinaver sett den første filmen, og det var derfor ganske underlig for en nybegynner som meg å sitte ansikt til ansikt med Joakim Nätterqvist (Arn), Gustav Skarsgård (Knut) og regissøren Peter Flinth og snakke film.
Jeg hadde sett filmen på festpremieren dagen i forveien, og nå satt jeg og pludret etter beste evne med dem som i går var brynjekledte og sverdsvingende på det store lerretet. Nå satt de nybarberte i en behagelig sofa i lobbyen, mens trikker med gigantiske reklameplakater for Arn kjørte forbi utenfor vinduet.
-Det har vært et hektisk år. Jeg sluttet på Dramaten i desember i fjor, og ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg trodde jeg skulle være arbeidsløs i 2007. Men nå har jeg spilt i fire filmer, og vært shooting star i Berlin og reist rundt... Jeg har ikke peiling på hvor mange flyreiser jeg har tatt. Men det har vært et veldig kult år, og Arn-filmen var kjempemorsom å spille inn, sier Gustav Skarsgård, sønnen til berømte Stellan.-Hvor lenge siden var det innspillingen av Arn begynte?
-Det begynte på nyåret 2007 i Marokko, men da var ikke jeg med. Så jeg kom vel inn en gang i mars. Så de har vært veldig, veldig raske.
Du har jo spilt i Guillou-filmer tidligere?
-Ja, to Guillou-filmer! Ondskapen og Coq Rouge. Men jeg tror ikke jeg er noen typisk Guillou-mann av den grunn, sier Skarsgård og tar en bit av tortillaen sin. Han liker vanligvis ikke å snakke om faren Stellan, men i Arn-filmene spiller de jo sammen, så da går det greit.
-Jeg blir så trøtt på folk som ikke researcher meg på forhånd, og stiller de samme, dumme spørsmål hele tiden. Googla mitt arsle! Derfor er det mye bedre som nå, hvor det er som en avslappet samtale i stedet for et intervju. Jo, det var fint å spille med pappa, og vi ser mer av oss i film nummer to.
-Hvilket slektsforhold har rollefigurene deres, egentlig?
-Det vet man faktisk ikke, verken boken eller filmen sier noe om det, tror jeg. Men begge tilhører i alle fall Folkungeslekten. Og i film nummer to spiller faktisk mine brødre sønnene til Knut. Kong Knut er en ekte, historisk person, i motsetning til Arn, som er oppdiktet. Men jeg tror at folk begynner å tro på ham i Skara, sier Skarsgård ironisk.
-Favorittscenen min er når Arn og Ulvbane fekter på Axvalla-tinget, det var en "højdare".
![]() |
| Gustav Skarsgård og Filmfebers Christoffer Vedaa i samtale |
-Men der var jo ikke du med?
-Nei, det morsomste for meg, var da jeg fikk lov til å kappe hodet av han kongen, sier Gustav entusiastisk og forteller at i 2008 blir det mer teater for ham, i og med at han skal inn på Dramaten igjen.
Etter litt forsinkelser kommer Joakim Nätterqvist og Peter Flint rett fra frokost-TV og setter seg sammen med oss.
-Tenker du mye på Arn nå, eller er du på en måte ferdig med ham?
-Nei, nå tenker jeg jeg bare at jeg må hjem og rydde i leiligheten, tok jeg ut søpla? Har jeg husket alle julegavene? Så nå er det litt surrete i hodet mitt, sier en litt medtatt men fattet Joakim. Det har vært et voldsomt pressekjør i de siste ukene, først i Sverige og nå i Norge. Tidenes dyreste Nordiske filmproduksjon med et budsjett på 210 millioner kroner må averteres og promoteres etter alle kunstens regler, og det betyr pressekonferanser, TV-opptredner og intervjuer.
-Men da jeg fikk tilbud om rollen, var jeg ikke et øyeblikk i tvil, det var bare "JA!" med én gang, sier Joakim, som har ridd siden han var guttunge.
-Jeg gallopperte visst første gang da jeg var fire år, har mamma fortalt, men det kan ikke jeg huske. Jeg vokste opp på en hestegård, og har alltid vært glad i å ri litt utenfor allfarvei. Det spilte kanskje inn på at jeg fikk rollen. Men jeg gjorde ikke alle stuntene selv, vi hadde en kjempeflink bodydouble, som f.eks. da jeg rir inn i en gren og faller av hesten etter jeg har møtt Cecilia for første gang.
-Ja, det ga en fantastisk reaksjon blant publikum på premieren i går, utbryter Peter Flint, den danske regissøren av begge filmene. -Det fungerte riktig godt! Det gav litt lettelse i kjærlighetshistorien.
-Ja, for dette er en kjærlighetshistore, mer enn en actionfilm?
-Ja, kjærlighetshistoren er motoren, sier Flint. -Hvis ikke det er en kjærlighetshistorie som vi bryr oss om, at Arn skal komme tilbake til Cecilia, uten det, så ville ikke alle slagscenene og motstanden i klosteret berøre oss så mye. Så man er nødt til å ha en motivasjon bak det hele. Så det kommer ikke nødvendigvis til å bli mer action i toeren. Men det er et riktig stort slag i slutten av neste film!
Joakim bryter inn: -Det var jo dette som var noe av det vanskeligste, å etablere alle miljøene for alle mellom elleve og åtti, de som har lest bøkene og de som ikke har lest bøkene og forklare "slik så det ut, dette er den og den slekten og så videre..." Så det blir mer en historiefortelling, og ikke en ren actionfilm, eller ridderfilm.
![]() |
| Regissør Flint og Nätterqvist var ikke helt fornøyd med anmeldelsen til Christoffer! |
-Jobbet dere mye sammen med Jan Guillou, eller var han mer en slags rådgiver?
-Jeg vil jo si at han har vært innafor hele tiden, og at han først og fremst godkjent manuskriptet jeg fikk i hånden da det ble klart at jeg skulle regissere, sier Flint. -Og da vi foretok store endringer, konfererte vi med han. Men også med hensyn til detaljer, for Jan har jo gjort et fantastisk historisk arbeid.
-Jeg konfererte litt med ham i forbindelse med fektingen, og han ville at det skulle være litt mer Kurosawa enn Jackie Chan, sier Joakim med ett smil.
-Hvor lang tid tok egentlig innspillingen, det må da ha vært en utfordring med hensyn til logistikken?
-Det tok syv måneder, og vi var først i Marokko, så i Skottland og så i Sverige. I Marokko trodde vi at de hadde peiling, de hadde vært med på Gladiator og Black Hawk Down og greier. Men da vi kom ned, var det ikke én eneste kostyme klar! sier Flint. -Vi fikk beskjed om at vi måtte leie symaskiner og hele pakka, så vi startet jo nesten en hel fabrikk der nede og lagde skjold og alt sammen helt fra scratch. Vi fikk kjøpt noen sverd i Spania og fikk laget ringbrynjer i New Zealand, som jo hadde erfaring fra Ringenes Herre. Men vi måtte tenke økonomisk, og gjorde kostymene slik at vi lett kunne modifisere dem litt, så de kunne bli brukt på både svensker, og dansker og muslimer.
Joakim tar farvel med noen andre i filmproduksjonen som reiser seg fra et annet bord i lobbyen. De skal vel snart prøve å lette fra den ennå tåkelagte Gardermoen. Arn-filmen har fått lunkne mottakelser i Sverige, så jeg ymter meg til å spørre regissøren om han er skuffet over anmeldelsene.
-Altså... Jeg er tilfreds, for alle anmeldelsene sier at oppgaven å gjøre Arn til film har lykkes. Mission accomplished. Den forhåndsselger tusen billetter i timen. Jeg elsker romantisk drama, derfor har det vært perfekt med Arn. Og Arn klarte det.
Christoffer Vedaa






