Cloverfield (Kino)

Rob har fått seg ny jobb i Japan og vennene hans arrangerer derfor et going-away party. For Rob er dette siste mulighet til å bekjenne sine følelser for Beth, som han har vært forelsket i lenge, men som han har holdt avstand til fordi han skal flytte på seg. Hun har følelser for Rob også, men tar med seg sin venn Travis til festen, sikkert for å skape dårlig stemning og sjalusi, som jenter er så flinke til. For å dokumentere festen og lagre hilsener til Rob filmer Hud hele seansen. Oppdraget hans blir å spørre alle om de vil gi noen lykkeønskninger til Rob på tape, som han kan ha med seg til Japan. I det Rob, broren og Hud snakker dameproblemer ute på brannstigen rister hele New York og strømmen går i et øyeblikk. Er det et jordskjelv? Er det kanskje terrorister? Forsamlingen samles først rundt fjernsynet, så går de opp på taket, så løper de ut i gatene. Panikken sprer seg og når hodet til frihetsgudinnen kommer rullende er det offisielt åpnet for det fullstendige kaos, alt håndholdt filmet av Hud.

Man glemmer et øyeblikk at det er en monsterfilm når man er på den trivelige festen og bryr seg om både Robs kjærlighetsliv og Huds sjenerte forelskelse i Marlena. Brått blir man revet vekk, opp og ut av et trygt selskap og inn i et uhyrlig mareritt. Mye og høy lyd og et håndholdt i bevegelse, ispedd klipp fra det man spiller over på kameraet, er en fryd både for øret og øyet. Det er spennende fra første monsterskrik til det siste. Det håndholdte perspektivet i Cloverfield skal sies å være en påkjennelse for kroppen. Men jeg liker det. Det er selvsagt litt Blair Witch over det, bare mye bedre. Spesialeffektene er det ikke spart spesielt på. Monsteret river ned både bygninger og bruer, og det ser jo forholdsvis ekte ut også. En morsom detalj er at det ikke er lagt til noe musikk i filmen. Filmen er også like lang som lagringsplassen i et DV-kamera. Dette bygger oppunder den teorien om at det faktisk er et oppriktig videofunn fra Central Park. Jeg har aldri vært i New York, og jeg aner ikke åssen det ser ut der nå. Men jeg hadde fint forstått at de amerikanske myndigheter hadde dekket over en sak som dette.

  

Til slutt et lite notat til meg selv. Hvis jeg noensinne havner i en livsfarlig situasjon hvor for eksempel et stort Cloverfield monster kommer innover Oslofjorden for å rive i stykker Oslo by, så prøv å ikke være den personen som roper ”Oh my god, Oh my god”. Spesielt ikke hvis jeg samtidig filmer det hele. Gud så pinlig å være mann og oppføre seg sånn. Takk.