Arthur Berning er Helge Ombo

Hvordan fikk du rollen som Helge? 

- Det var en sånn åpen audition i Stavanger, hvor alle som ville kunne komme å vise seg foran et kamera. Jeg gikk inn på et rom, og så spurte de noen spørsmål som ”hvem er du og hva liker du?” Og så ble de som var aktuelle fra den auditionen kalt inn til en ny runde. Da drev vi med teatersport x antall ganger i en kjeller uten luft.. Det holdt vi på med hele sommeren, egentlig.

 

Du har røtter i musikkmiljøet, forstår jeg. Var dette helt nytt for deg?

 

- Ja, jeg har spilt litt musikk, men jeg har også spilt politimester Dong i Pippi. Og så har jeg spilt i noen skolerevyer. På den skolen jeg gikk hadde vi noen skolerevyer som var ganske populære. Jeg spilte et par roller, men utover det har jeg egentlig ikke gjort så mye. Så vi gikk på de auditionene, og av en eller annen merkelig grunn likte Stian meg og jeg fikk rollen. Det var kjekt.

 

Var det trommer du spilte når du spilte i band også, eller måtte du øve for rollen?

 

- Ja, jeg har spilt trommer i noen år. Trommer og bass. Jeg spilte bass i et punkband. Det var jævlig bra.

 

Ville du gått på konsert med Mathias Rust band?

 

- Ja, det ville jeg. Det er frekt og har mye energi. Kule tekster.

 

Hva ble største utfordringene under filminnspillingen for deg?

 

- For meg? Ganske mye egentlig. Når vi spilte inn filmen sa jeg hele veien at det var mye jeg synes var vanskelig. Og det var mye jeg syntes var vanskelig også. For eksempel syntes jeg det var vanskelig å spille sint. Rasende forbanna. Men også sånne småting, sånne helt trivielle ting, som ”skal vi gå en tur?” Jeg husker jeg syntes sånne ting var vanskelige. Jeg sitter jo ikke inne med noe. Jeg er u-utdanna og kan jo ingen ting sånn teknisk, men jeg tror det er det fine med filmen også. At vi alle er litt sånn. At det blir litt ekte. Litt genuint.

 

Arthur, Rolf Kristian og Ida.  Foto: Jonny Brenno

Kjente du noen av de andre skuespillerne fra før? 

- Jeg kjente Ole Christoffer (Ertvaag). Vi har gått på samme skole hele livet, og i klasse sammen på videregående. Så vi er gode venner. Veldig gode venner. Og så kjente jeg jo til (Rolf) Kristian (Larsen). Jeg hadde hilst på han ved et par anledninger. Nå er vi gode venner.

 

Hvordan var det å jobbe med Stian Kristiansen som regissør?

 

- Stian liker jeg veldig godt. (Arthur ser seg rundt..) Nei, jeg liker han veldig godt altså. Jeg har veldig sansen for Stian. Fin fyr. Han får fram det beste i oss, og jobbet mye med oss skuespillerne. Han brukte mye tid på det. Han liker å jobbe med skuespillerne, og han legger vekt på det. I denne filmen er det jo skuespillene som driver handlingen. Da er jo det det viktigste, så det er en helt fornuftig prioritering. Jeg synes han klarte seg veldig bra. Det var et veldig fint team. Hele settet var bra. Stian ga meg mye frie tøyler egentlig. I noen scener var det litt sånn ’gjør ka faen du vil’. Jeg fikk brukt mye av meg selv.

 

Hadde du lest boka til Tore Renberg før du fikk rollen som Helge i ”Mannen som elsket Yngve?”

 

- Jeg har lest boka, selvfølgelig, men jeg hadde ikke lest den før jeg gikk på audition. Jeg leste den før jeg ble kalt inn til den andre runden. Da leste jeg den på tre dager. Det er en bra bok. Jeg elsker den boka.

 

Hvordan tror du folk som har lest boka, og som har et forhold til den kommer til å motta filmen?

 

- Jeg håper de kan ta film for film, og bok for bok. Når ”Ringenes Herre” kom på film gikk folk berserk fordi de ikke hadde med scener som når Frodo og hand derre Sam spiste maisbrød, liksom. Jeg håper ikke det blir sånn.

Hvilket forhold har du til filmmiljøet i Stavanger?  

- Det er egentlig ganske tilfeldig at jeg er her. Jeg føler ikke at jeg har vært en del av det miljøet. De småtingene jeg har gjort er ikke en del av en sånn kjerne. Men det har jo betydd en del i den forstand at jeg har sett filmene som har blitt laget, og jeg ser jo opp til mange av dem på mange måter. Det er utrolig mange flinke folk som fins der.

 

Hvor gammel var du i 1989?

 

- Jeg var 2 år i 1989, så jeg kan ikke erindre noe derfra…

 

Hvordan var det å skulle relatere til en annen tidsepoke?

 

- For skuespillerne sin del så tror jeg ikke det at handlingen ligger for 20 år siden har så mye å si. Man tar på seg ett kostyme og kulissene er forandra, men de situasjonene vi spiller og de følelsene vi skal formidle er jo tidløse. Det å være ung, forvirra og dum i hodet, det er vi nå lik som da. Og det var folk i 1950 også. Sånn sett var det ikke en voldsom tilpassingsprosess. Men visse ting som folk ikke sa da, kunne du ikke si, for det eksisterte ikke. Og så måtte vi lese oss litt opp. Vi er jo en raddisgjeng liksom. Vi mener ting. Det er litt vanskelig å måte mene noe uten å vite noe. Så du må ta sånne hensyn.

 

Arthur Berning i rollen som Helge Ombo.  Foto: Motlys/Sandrew Metronome Norge

Folk skal ikke sitte igjen med at det er en 80-talls film? 

- Nei, det skal ikke være en 80-talls. Det skal ikke være en ”Stavangerfilm” heller. Det kunne like godt vært en annen by. I det hele tatt synes jeg folk legger for mye vekt på sånne ting. Stavangerfilm. Det frustrerer meg. Du kaller aldri andre filmer for ”Oslofilm”. Det er jo ikke relevant i det hele tatt. Boka er skrevet sånn, men det er ikke vesentlig for filmen hvor det er.

 

Det kunne vært Hedmark?

 

- Ja, det kunne vært Sveio, liksom.

 

Hvordan blir et når folk begynner å ha sett Helge Ombo på lerretet, og dere får enda mer oppmerksomhet rundt filmen?

 

- Jeg tenker ikke så mye over det, egentlig. Jeg tar det ganske med ro. Det er jo Norge, dette her. Jeg tror ikke det blir ille, jeg tror ikke det i det hele tatt egentlig, så jeg tar det ganske med ro.

 

Men hvordan var det å se seg selv på det store lerretet?

 

- Det er utrolig spesielt. Det vanskeligste er kanskje å forholde seg objektivt til det, og dine egne prestasjoner. Du blir så opphengt i hvordan du ser ut, hvor tjukk du ser ut og sånt. Jeg klarer ikke det.

 

Ser du Helge eller deg selv, Arthur Berning, der oppe?

 

- Vi er jo typecastet på mange måter, så vi er veldig tilnærma lik de rollene vi spiller i filmen. Jeg ser mye av meg selv hele veien egentlig, som har blitt Helge.

 

Har det gitt mersmak?

 

- Ja, det er jo kjekt liksom. Det kjekkeste jeg har gjort. Det er utrolig kjekt. Vi holdt på noen uker med forberedelser, men når vi begynte så var det bare det. Alt annet eksisterte ikke. Morgen og kveld. Hver dag. Det var utrolig deilig å føle seg så dedikert til noe, å bli så oppslukt av noe. Det var det kjekkeste jeg har gjort liksom, så hvis anledningen byr seg og det er bra så sier jeg jo ikke nei.

 

Hva gjør du nå?

 

- Nå bor jeg i Bergen, og jobber i en kaffe bar.

kommentér artikkelen

Skriv en kommentar

• 
  HOT!
  

  Skrevet av Andrea [2009-07-14]

  Han e så sykt fine! D går faen ishe an å ver så deilige. Ennå bedre at han spele i band. HOT!
  [Svar]
  
  
• 
  Rått
  

  Skrevet av Christine (christine_r_h AT hotmail DOT com) [2009-02-22]

  Hei
  Ville bare si at du er en knall bra skuespiller og hver gang jeg ser deg på skjermen sitter jeg bare og gliser Du må bare være verdens råeste fyr Du skiller deg ut og har sykt bra musikk smak, og det er pokker så bra Lykke til med alt! ROCK OG REVOLUSJON!! Alt jeg ønsker meg til attenårsdagen min er å dra på fest med deg og høre på skikkelig bra musikk
  [Svar]
  
  
• 
  mordi
  

  Skrevet av rebbkiz (pb_hupsideisi AT live DOT no) [2009-02-12]

  han e nydeli, å en flenk skuespiller e han å. kunne løpt naken for og klina med han
  [Svar]
  
  
• 
  satan!
  

  Skrevet av Ane Mette (metteellefsen AT gmail DOT com) [2008-10-30]

  for en deilige gutt <3
  [Svar]
  
  
• 
  Me want.
  

  Skrevet av Juliane [2008-10-19]

  Han vil jeg ha!
  [Svar]
  
  

Skriv en kommentar