Arn - Tempelridderen (Blu-ray)

Arn Magnusson (Joakim Nätterqvist) vokser opp på slutten av det tolvte århundre i Vestra Götaland. Sverige er fremdeles ikke samlet til ett rike, men flere mektige slekter kjemper om kongsmakten seg i mellom. Arn og familien hans er av folkungeslekten, som strider mot sverkerslekten. Tidlig i filmen, da Arn ennå er guttunge, kommer sverkerne og hogger hodet av folkungekongen Erik (Jørgen Langhelle). Bestevennen til Arn, Knut (Gustaf Skarsgård), er kong Eriks sønn. Han blir preget for livet og må sendes til Norge for å skånes. Arn, på sin side, dør nesten i en ulykke, og sendes i kloster som takk til Gud for at han overlevde.

 

I klosteret blir Arn trent i lesing, skriving, fekting og bueskyting. Han vender tilbake til familien som attenåring, klok, from og modig. Og attraktiv. Han får kjapt draget på Cecilia (Sofia Helin), men siden hun er av en annen slekt, setter svik og kirkelig moral kjepper i hjulene for forholdet deres, for å si det forsiktig. De blir dømt til tukt og bot i tjue år, dvs klosterliv.

Vi som publikummere levnes ikke mye tillit når det gjelder å forstå og lese en film. Her skal alt inn med teskje. Altfor lange scener og dvelende kameraføring, tonesatt av etter hvert grusomt enerverende strykere, gjør at en del sekvenser rett og sett blir "långtråkiga", for å si det på svensk. Kjærlighetsscenene mellom Cecilia og Arn ligner for mye på shamporeklamer til at de er rørende.

 

Det er overraskende lite action i filmen også, men de slagscenene som er her, er det ingenting å utsette på. Ett høydepunkt er en duell mellom Arn og Ulvbane på Axvalla ting.

 

Cecilias prøvelser under en helvetes bitch av en nonne (Bibi Anderson) fremkaller også følelser, der hun blir pisket og plaget bare fordi hun har blitt forelsket i feil fyr. Men filmen lider hele tiden under en for lite stram regi. Tålmodigheten hos publikum er allerede tynnslitt når det først skjer noe av nevneverdig dybde.

 

Det er kanskje urettferdig å bedømme "Arn - Tempelridderen" alene, når alle vet at historien avsluttes først i neste film. Publikum, fra liten til stor, skal få etablert historien, miljøet og intrigen. Men bokserier har blitt omgjort til manus før, på langt mer vellykte måter. Dessverre faller første filmen om Arn igjennom, fordi den verken er fugl eller fisk, og er bemerkelsesverdig uengasjerende.